«Ledetråder» er tittelen på en ny bok Knut Grønvik og Ulla Käll sammen har utviklet. De to forfatteren vil hjelpe oss å leve med Gud. Leve våkent. Bokens tittel gir mening på flere plan. Her er ulike spor å følge.
Boken er ment som hjelp til å møte de store kristne høytidene jul, påske og pinse. Den er ingen adventsbok, men en bok som gir noe viktig til ettertanke i tiden fra julaften til Hellige tre kongers dag, fra lørdag før påske til 2. påskedag og fra pinseaften til lørdag etter pinse.
Vidunderbarn
I boken møter vi julen på en ny måte. Knut skriver annerledes enn vanlig og konsentrerer seg om bibelbetraktninger. I julen følger vi et vidunderbarn som like fullt er et vanlig barn. Visdommen trekkes frem flere ganger. Ordet var visdommen som like fra begynnelsen danset og lekte på Guds vide jord.
Både i påsken og pinsen trekker Knut vannet frem. Levende vann. Den som tørster skal få livets vann som gave. Vann til liv og vekst. Han reflekter også over palmegrenene, eselet, salven og tornekronen. I pinsen er pust, vind, ild og trøst sentrale begrep.
Noen gode grep er tatt i denne boken. Etter betraktningen følger en bønn og impulser til øvelse, alt skrevet av Ulla. Nettopp disse øvelsene er viktige og peker mot impulser fra åndelig veiledning. «Hva slags trøst trenger du – eller de du møter i dag?» «Se det sårbare du møter i dag med Jesu blikk.» «Prøv i dag å rette blikket mer mot andre og mot Gud enn mot deg selv.»
Smykker boken
Isfrid Clara Sønstebø Bangs malerpensel preger hele boken. Her er tre sentrale malerier som peker mot julen, påsken og pinsen. Striper fra disse maleriene følger hver betraktning. Her har Knut Grønvik gjort et grafiske grep som smykker boken, utgitt på Verbum Forlag. Noe av tanken med ledetrådene er også å knytte bånd mellom bibeltekster, bønn og eget liv.
Boken tåler alt nå å bli lest, i god forkant av de store høytidene. Selv har jeg lest impulsene for en dag når jeg har strevd med å sove noen netter i Bergen, på flyet til Shanghai og i våkne nattetimer i Kina. Vi trenger alltid gode ledetråder for våre liv.
Boktrallen
Noe undret meg da jeg satte meg på flyet til Shanghai. Med 11-12 timer i et flysete foran meg, hadde jeg planlagt å kjøpe med en bok på Kastrup i København.
Men hvor var bokhandelen? Jeg fant den rett og slett ikke. Da var informasjonsskranken redningen. Jo, bokhandel fantes på Kastrup, fikk jeg vite. Bare gå til 7-Eleven!
Snart fant jeg 7-Eleven. Der sto en tralle på 2 ganger 1 meter med mellom 25 og 30 ulike bøker. Hauger på ti eksemplarer av samme bok. Men altså ikke noe rikholdig utvalg.
Tanken min var å få med meg et eksemplar av den danske soknepresten Sørine Gotfredsens bestselger, som kom ut for noen år siden. Kanskje var den fortsatt å få i bokhandelen, tenkte jeg – optimistisk av natur. Bøkene som var til salgs, fristet ikke, selv om én handlet om lykke.
Jeg var sjokkert, fordi jeg alltid har regnet København som en kulturby. Gjennom årene har jeg ofte kjøpt med meg en bok av Johannes Møllehave når jeg var innom København eller Århus. 18 av hans bøker står fortsatt i bokhyllen min. De er som skatter jeg ikke vil gi slipp på.
Bokskatter
«Til glædens Gud», «Til trøst», «Mit livs vendepunkter», «Hvor kærlighed bor», er titlene på noen av bøkene jeg har i hyllene mine. «Det skal merkes at vi lever», samtalen Karen Thisted hadde med Johannes Møllehave og Benny Andersen, har jeg lest flere ganger.
Johannes Møllehave eide kunsten å formidle livsvisdom med humor. Han hadde en sjelden hukommelse og kunne på strak arm formidle kunnskap til oppbyggelse.
Bare én bok savner jeg: «Skuffelser der ikke gik i opfyldelse». Jeg ga den bort til en venn på sykehus, som hadde bedre nytte av den akkurat da. Bokens innhold samsvarte med tittelen. Møllehave gledet seg ofte over å leke med ordene og gi oss lesere mer innsikt enn vi ventet.
Reisende som kommer til utenlandsavdelingen på Gardermoen, finner en særdeles stor bokhandel. Det er også fine muligheter for å handle bøker når vi reiser innenlands fra Flesland og Gardermoen. Men kulturhovedstaden København vakler.
Rystende bok
For tiden holder jeg på å lese boken «Levende og døde» av årets nobelprisvinner i litteratur, Han Kang. Hun skildrer hvordan folkeopprøret i Gangsju i Sør-Korea brått slås ned i 1980. Aldri har jeg lest en så rystende bok.
Jeg avslutter med å sitere første verset av Per Lønnings dikt fra boken «Så lang en vei», som kom i 1988:
«Vi tenner lys for første gang
og stemmer opp vår adventsang:
Kom, herre Jesus Kristus, kom
og fyll med lys din helligdom!»