En spasertur med Gud

Jeg har alltid strevd med bønnen. Den blir lett en oppramsing. Jeg ber for min familie og mine venner. Kanskje er bønnen mest ekte når jeg deler mine vansker med Gud.

Boken «Bønnen som alltid er der» av den svenske erkebiskopen Martin Modeus har gitt meg et nytt syn på bønnen. I 47 kapitler deler han konkrete tips om bønnen. Jeg leste et kapittel hver dag og gledet meg. Nå har jeg begynt forfra igjen.

«Ta en spasertur meg Gud, syng en sang med Gud, drikk en kopp kaffe med Gud. Den lekne bønnen fører meg tilbake til takknemligheten og undringen», skriver Modeus.

Denne lekenheten har jeg sans for. Når jeg går tur med venner, deler jeg det som opptar meg for tiden. Kanskje er det den holdningen som er riktig, også overfor Gud. Jeg kan småprate med han om små dagligdagse opplevelser og de utfordringer, ergrelser og gleder jeg opplever akkurat nå.

Hverdagslig

Martin Modeus har også en ganske hverdagslig beskrivelse av bønnesvar. «Gud, gi meg liv!» ber vi kanskje. Nettopp det at vi puster er jo et bønnesvar stort nok, mener han. Og han har et poeng. Det er så lite selvsagt at vi lever.

Han sammenligner også bønnen med samvær med den elskede. «Gud, dette vil jeg dele med deg», er da en naturlig setning. Bønnen har en ekthet ved seg. Modeus peker og på at bønnen kan fungere som et tilbakeblikk på dagen. Vi kan lete etter tegn på Guds nåde og kjærlighet.

I domkirken fikk vi på plass et nytt bønnealter ikke lenge etter at Trump ble president. Verden er plutselig litt mer urolig. Vi vender oss naturlig oftere til Gud i bønn.

Kim Larsen

Så gleder jeg meg over Kim Larsens bok «Det sanne, det gode, det skjønne». Her er dypt åndelige betraktninger som tidligere er publisert i VG. Artiklene er tidløs. Kim hjelper oss til å møte lengselen etter Gud og det hellige på en bedre måte.

Her er ord om at stillheten kan hjelpe oss å takle livets utfordringer og en fornyet tro på mennesket. Ingen situasjon i verden eller i livet er så mørk at den er utenfor Guds rekkevidde.

Jeg anbefaler med glede disse to bøkene fordi de gir næring for det indre liv.

Tor Kristiansen