Enda en gang er påsken kommet for å minne oss om det Gud har gjort. Vi mennesker har godt av høytider som årlig minner oss på å tenke over Guds gjerninger mot oss. Bibeltekstene vi leser i påsken passer det jo egentlig alltid å lese, og salmene vi synger i påsken passer det alltid å synge. Men så godt likevel at vi får en årlig påminnelse om å feire underet ved Jesu død og oppstandelse, og blir minnet på å stoppe opp og tenke over det store som skjedde på Golgata. Mange av salmene vi forbinder med påsken handler om nettopp dette. Lyrikk har en særlig måte å levendegjøre noe for oss. Ved å skrive i presens, nåtid, får leseren tre inn i et møte med det som beskrives.
Det er nettopp dette Kingo gjør i sin salme fra 1689, der han maler Jesus fram for tilhørerens øye: «Se, hvor nu Jesus treder hen til den morderstad, endog man ham bereder så stort et blodebad!». Kingo begynner salmen med å byde tilhøreren til å «se», og gjør øyeblikket enda mer levende ved å legge til at det er «nu» Jesus treder. Han inviterer tilhøreren til å tre inn i en refleksjon over Jesus, der tilhøreren ser for seg Jesus idet han trer inn i Jerusalem. I senere vers gjentar han igjen og igjen «Her er han som…» og trekker leseren inn i det historiske øyeblikket. Både bruken av ordet «her» og bruken av presensformen «er» bidrar til å invitere leseren inn i en refleksjon over hele påskens budskap i et eneste øyeblikk:
«Her er han som vil løse
Hver syndebunden trell,
Her er han, som vil øse
Trøst i hver bange sjel.
Her er han, som vil favne
Deg med sin kjærlighet,
Her er han, som vil gavne
Deg med sin blodig’ sved.
Her er han, som vil bære
En tornekrans for deg,
Her er han, som skal være
Din kong’ evinnelig.
Her er han, som vil gyte
For deg sitt hjerteblod,
Her er han, som vil yte
Til deg en salig flod»
Og når vår respons på Jesu verk føles så altfor liten og svak, så kan vi la den over 300 år gamle bønnen i denne salmen bli vår egen bønn:
«O, Jesus, gid jeg kunne,
Som jeg så gjerne vil,
Deg ære noenlunde,
O, hjelp meg selv dertil!»
*Disse strofene av salmen «Se, hvor nu Jesus treder» har jeg hentet fra Landstads salmebok fra 1870, og har kun lett modernisert språket. De fleste av strofene finnes også i andre salmebøker, som Norsk Salmebok og Sangboken.