Jeg har en bok jeg er blitt oppriktig glad i. Jeg leser den ofte. På en måte er jeg blitt avhengig av den. Kanskje er det derfor jeg tar den frem dag etter dag. For en måned siden kjøpte jeg en ny utgave av den.
Det er Bibelen jeg forteller om. Jeg kjøpte Bibelselskapets siste utgave fordi min forrige bibel begynte å bli slitt. Gjentatte ganger måtte den tapes for å henge sammen.
Alt nå er jeg blitt fortrolig med boken. Jeg har sans for at denne viktige boken språklig fornyes. Her er bare små justeringer. De fungerer. Det jeg savner, er understrekningene i den gamle Bibelen. En dag vil jeg overføre alle til den nye utgaven.
Forfriskende
«The Message» er en annen oversettelse av Bibelen, som nå er kommet på norsk. Jeg har noen måneder gledet meg over Tomas Sjødins bok «Jeg har slått opp mitt telt i håpets land», utgitt på Verbum Forlag. Andaktsboken tar utgangspunkt i denne oversettelsen. Her er overraskende formuleringer som forfrisker.
Fra Salme 51 siterer Sjødin: «Gud, gi meg en ny start i livet, ta mitt livs kaos og gjør en ny skapelsesuke ut av det». Fra et annet sted i samme salme siterer han: «Gud overser aldri et liv der hjertet har sprukket, så kjærlighet kan vise inn». «Gi meg en omgang i vaskeriet, så jeg blir ren», her hentet fra samme salme.
Jeg smiler litt over formuleringene. Her er en evne til nytenkning, som jeg har sans for. Her er nye perspektiv. Jeg tåler dem og lar meg fascinere av språklig oppfinnsomhet.
Diktsamlinger
Hans Johan Sagrusten er en god teolog og forfatter. Han har også noe å gi i sine prekener. I år er han ute med diktsamlingen «I diktet har du fått et evig liv». Den er en gjendiktning av fire kjente poeter fra England, Skottland og Wales. De kjemper mot undergangen på hver sin måte.
«Eg bed ikkje slik som i gamle dagar,
Gud. Livet mitt er ikkje som det var.
Godtek ikkje ditt og nærværet til
maskina? Før ville et har bede deg
om lækjedom. No dreg eg for å bli behandla», skriv han i diktet Demring av R. S. Thomas. Jeg har sans for denne lille boken utgitt på Efrem Forlag.
En annen poet, Einar Vegge, flyttet til Bergen i fjor. I mange år har han som pileprimsprest ledet mange mot Nidarosdomen. Nå arbeider han mer med kystpilegrimer og har kontor på Bryggen.
«Gjennom skoger, over enger,
inn i alt Gud hegner om,
rytmen bord i jord og kropp
og vind er all min eiendom.
Ingen vet hva hjertet får,
men steget går dit stien vet.
Morgendugg og aks i modning
hvisker: Gud er kjærlighet!» skriver Einar Vegge i første verset av diktet Rytmen.
Hans dikt i boken «Inntoning. Pilegrim i poesi og teologi» er vel verd å glede seg over.